Elmiron
Kapsułki twarde
Podmiot odpowiedzialny: Bene arzneimittel gmbh
Elmiron
Opakowania i refundacja
Dawka 100 mg
CENdoustna| Opakowanie | |
|---|---|
| 1 butelka 90 kaps. | Pełna odpłatność |
Standardowe dawkowanie
Dorośli
Dorośli: 300 mg na dobę doustnie, przyjmowane jako 1 kapsułka 100 mg trzy razy na dobę.
Charakterystyka Produktu Leczniczego
Hver kapsel inneholder 100 mg pentosanpolysulfatnatrium
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
Kapsel, hard.
Hvite, ugjennomsiktige kapsler. Kapselstørrelse 2.
elmiron er indisert til behandling av smertefullt blæresyndrom hos voksne, kjennetegnet av enten glomerulasjoner eller Hunners sår i urinblæren, moderate til sterke smerter, imperiøs vannlating og økt vannlatingshyppighet (se pkt. 4.4).
Dosering
Voksne
Den anbefalte dosen av pentosanpolysulfatnatrium er 300 mg/dag, tatt peroralt som én 100 mg kapsel, tre ganger daglig.
Respons på behandling med pentosanpolysulfatnatrium bør vurderes på nytt hver 6. måned. Dersom ingen forbedring er nådd 6 måneder etter initiering av behandlingen, bør behandling med pentosanpolysulfatnatrium stoppes. Hos pasienter som responderer bør langvarig behandling med pentosanpolysulfatnatrium fortsette så lenge responsen vedvarer.
Spesielle populasjoner
Pentosanpolysulfatnatrium har ikke blitt spesifikt studert i spesielle pasientpopulasjoner som f.eks. eldre eller pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon (se pkt. 4.4). Ingen dosejustering anbefales for slike pasienter.
Pediatrisk populasjon
Sikkerhet og effekt av pentosanpolysulfatnatrium hos barn og ungdom i alderen under 18 år har ennå ikke blitt fastslått.
Det finnes ingen tilgjengelige data.
Administrasjonsmåte
Kapslene skal tas med vann, minst 1 time før måltid eller 2 timer etter måltid.
Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
På grunn av den svake antikoagulerende effekten av pentosanpolysulfatnatrium skal elmiron ikke brukes av pasienter med aktiv blødning. Menstruasjon er ikke en kontraindikasjon.
Smertefullt blæresyndrom er en ekskluderingsdiagnose, og forskriver skal utelukke andre urologiske lidelser, for eksempel urinveisinfeksjon eller blærekreft.
Pentosanpolysulfatnatrium er en svak antikoagulant. Pasienter som gjennomgår invasive operasjoner eller viser tegn/har symptomer på underliggende koagulasjonsforstyrrelser eller annen økt risiko for blødning (som skyldes behandling med andre legemidler som påvirker koagulasjon, f.eks. antikoagulantia, heparinderivater, trombolytiske stoffer eller blodplatehemmere, herunder acetylsalisylsyre, eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (se pkt. 4.5)) skal vurderes for blødninger. Pasienter som tidligere har hatt heparin- eller pentosanpolysulfatnatrium-indusert trombocytopeni skal overvåkes nøye ved behandling med pentosanpolysulfatnatrium.
Nedsatt lever- eller nyrefunksjon
elmiron er ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Det er bevis for at lever og nyre bidrar til utskillelse av pentosanpolysulfatnatrium, og derfor kan nedsatt lever- eller nyrefunksjon påvirke farmakokinetikken til pentosanpolysulfatnatrium. Pasienter med relevant nedsatt lever- eller nyrefunksjon skal overvåkes nøye ved behandling med pentosanpolysulfatnatrium.
Sjeldne tilfeller av pigmentær makulopati har blitt rapportert ved bruk av pentosanpolysulfatnatrium (PPS), spesielt etter langvarig bruk. Symptomer relatert til synet kan inkludere vanskeligheter med å lese, synsforvrengninger, endret fargesyn samt at synet justeres langsommere ved dempet eller redusert lys. Alle pasienter bør ha en oftalmisk undersøkelse etter 6 måneders behandling med PPS for tidlig påvisning av pigmentær makulopati. Hvis ingen patologiske funn påvises, bør regelmessig øyeundersøkelser foretas hvert 5. år (eller tidligere dersom pasienten opplever synsendringer). Dersom det påvises relevante oftalmologiske funn, bør det imidlertid foretas en årlig undersøkelse. I slike situasjoner bør man vurdere å avbryte behandlingen.
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) i hver kapsel, og er så godt som “natriumfritt”.
En studie med friske forsøkspersoner viste ingen farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner mellom behandlingsdoser med warfarin og pentosanpolysulfatnatrium. Ingen ytterligere interaksjonsstudier er blitt utført.
På grunn av den svake antikoagulerende virkningen av pentosanpolysulfatnatrium bør pasienter som samtidig behandles med antikoagulantia, heparinderivater, trombolytiske legemidler eller blodplatehemmere, herunder acetylsalisylsyre eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, vurderes for hemoragiske hendelser, for om nødvendig å tilpasse dosen (se pkt. 4.4).
Graviditet
Det er ingen data tilgjengelig på bruk av pentosanpolysulfatnatrium hos gravide kvinner. Studier på dyr med hensyn til reproduksjonstoksisitet har ikke blitt utført.
elmiron er ikke anbefalt under graviditet.
Amming
Det er ukjent om pentosanpolysulfatnatrium eller metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker.
En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes.
Derfor skal pentosanpolysulfatnatrium ikke brukes ved amming.
Fertilitet
Det er ingen tilgjengelig informasjon om de mulige virkningene av pentosanpolysulfatnatrium på fertilitet.
Pentosanpolysulfatnatrium har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Sammendrag av sikkerhetsprofilen
Følgende avsnitt viser informasjon om bivirkninger rapportert i litteraturen og fra kliniske studier med pentosanpolysulfatnatrium. Den potensielle sammenhengen mellom disse bivirkningene og behandling med pentosanpolysulfatnatrium ble ikke diskutert i de respektive publikasjonene.
De vanligste bivirkingene som ble rapportert i de kliniske studiene var hodepine, svimmelhet og gastrointestinale hendelser som diaré, kvalme, magesmerter og rektal blødning.
Bivirkningene som ble rapportert under behandling med pentosanpolysulfatnatrium var sammenlignbare med de som ble rapportert ved behandling med placebo, med tanke på kvalitet og kvantitet.
Bivirkningstabell
Bivirkningene er angitt nedenfor, etter MedDRA-organklassesystem og frekvens. Svært vanlige (≥1/10); vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100); sjeldne (≥1/10 000 til < 1/1000); svært sjeldne (<1/10 000); ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).
| Infeksiøse og parasittære sykdommer |
Vanlige | Infeksjoner, influensa |
|---|---|---|
| Sykdommer i blod og lymfatiske organer |
Mindre vanlige | Anemi, ekkymose, blødning, leukopeni, trombocytopeni |
| Ikke kjent | Koagulasjonsforstyrrelser | |
| Forstyrrelser i immunsystemet | Mindre vanlige | Lysfølsomhet |
| Ikke kjent | Allergiske reaksjoner | |
| Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer |
Mindre vanlige | Anoreksi, vektøkning, vekttap |
| Psykiatriske lidelser | Mindre vanlige | Alvorlig emosjonell labilitet/depresjon |
| Nevrologiske sykdommer | Vanlige | Hodepine, svimmelhet |
| Mindre vanlige | Økt svetting, søvnløshet, hyperkinesi, parestesi |
|
| Øyesykdommer | Mindre vanlige | Tåreflod, amblyopi |
| Sykdommer i øre og labyrint | Mindre vanlige | Tinnitus |
| Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum |
Mindre vanlige | Dyspné |
| Gastrointestinale sykdommer | Vanlige | Kvalme, diaré, dyspepsi, magesmerter, oppblåst mage, rektal blødning |
| Mindre vanlige | Fordøyelsesbesvær, oppkast, munnsår, flatulens, forstoppelse |
|
| Hud- og underhudssykdommer | Vanlige | Perifert ødem, alopesi |
| Mindre vanlige | Utslett, økt føflekkstørrelse | |
| Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett |
Vanlige | Ryggsmerter |
| Mindre vanlige | Myalgi, artralgi | |
| Sykdommer i nyre og urinveier | Vanlige | Hyppig vannlating |
| Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet |
Vanlige | Asteni, bekkensmerter |
| Undersøkelser | Ikke kjent | Leverfunksjonsforstyrrelser |
Melding av mistenkte bivirkninger
Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldingssystemet som beskrevet i Appendix V.
Ved utilsiktet overdose bør pasienter evalueres for potensielle bivirkninger av pentosanpolysulfatnatrium som gastrointestinale symptomer eller blødninger. Ved bivirkninger kan behandlingen seponeres inntil symptomene avtar, og behandlingen bør fortsette ved anbefalt dose etter en kritisk vurdering av risikoene.
5.1 Farmakodynamika
Farmakoterapeutisk gruppe: urologika, andre urologika, ATC-kode: G04B X15.
Virkningsmekanisme
Etter systemisk administrasjon av pentosanpolysulfatnatrium og utskillelse i urinen, beskrives en hypotetisk virkingsmekanisme som en lokal effekt i blæren der glykosaminoglykaner bindes til det defekte slimet i blæren. Denne bindingen av glykosaminoglykaner til slimet i blæren reduserer bakteriell adheranse på innsiden av blæren, noe som fører til reduksjon i antall infeksjoner.
Det er antatt at i tillegg til den antiinflammatoriske aktiviteten, kan pentosanpolysulfatnatriums potensielle funksjon som en barriere i stedet for det skadde uroteliale slimet spille en rolle.
Klinisk effekt og sikkerhet
Totalt har det, i vitenskapelig litteratur, blitt publisert fire randomiserte placebokontrollerte, dobbeltblindede kliniske studier som evaluerer effekten ved peroral behandling med pentosanpolysulfatnatrium. Pasienter i studiene var diagnostisert med interstitiell cystitt (smertefull blæresyndrom) ved hjelp av cystoskopisk undersøkelse, med eller uten hydrodistensjon i blæren. I alle disse studiene rapporterte pasientene en mer subjektiv forbedring av interstitiell cystitt under behandling med pentosanpolysulfatnatrium, sammenlignet med placebo. I tre studier var den observerte forskjellen tydelig statistisk signifikant.
Den første studien var en dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert studie med et planlagt overkrysningsdesign, som evaluerte pentosanpolysulfatnatrium kontra placebo. Avhengig av hvilken institusjon pasienter deltok på, ble de behandlet med enten 3 x 100 mg eller 2 x 200 mg pentosanpolysulfatnatrium per dag. 75 pasienter ble randomisert inn i studien, og 62 av dem fullførte studien. Effekten av behandlingen ble evaluert basert på forbedringer pasientene rapporterte innen fire typiske symptomer på interstitiell cystitt: smerte, sterk vannlatingstrang, vannlatingshyppighet og nokturi. Det ble ikke definert et primært endepunkt. En pasient ble regnet som en responder på behandlingen hvis det ble rapportert en 50 % forbedring etter tre måneder med behandling, sammenlignet med baseline for et bestemt symptom. En evaluering av alle data generert i studien viste at det var statistisk signifikant flere pasienter som responderte på behandling med pentosanpolysulfatnatrium sammenlignet med placebo, for alle fire symptomene:
| pentosanpolysulfatnatrium | placebo | p-verdi | |
|---|---|---|---|
| Smerter | |||
| Antall repondere / total (%) | 19/42 (45) | 7/38 (18) | 0,02 |
| Gjennomsnittlig. forbedring (%)* | 33,0 ± 35 | 15,8 ± 26 | 0,01 |
| Sterk vannlatingstrang (urgency | |||
| Antall repondere / total (%) | 21/42 (50) | 9/48 (19) | 0,03 |
| Gjennomsnittlig. forbedring (%)* | 27,6 ± 31 | 14,0 ± 24 | 0,01 |
| Vannlatingshyppighet | |||
| Antall respondere / total (%) | 33/52 (63) | 16/41 (39) | 0,005 |
| Gjennomsnittlig. forbedring | -5,1 | -0,4 | 0,002 |
| Nokturi | |||
| Gjennomsnittlig. forbedring* | -1,5 ± 2,9 | -0,5 ± 0,5 | 0,04 |
(*Gjennomsnittlig ± Standardavvik)
Følgende to studier ble utført i henhold til svært sammenlignbare dobbelt blindede, randomiserte, placebokontrollerte multisenterstudier. Pasientene i begge studiene ble behandlet i tre måneder, enten med 3 x 100 mg pentosanpolysulfatnatrium eller med placebo. Det primære endepunktet for effekt i studien var den generelle forbedringen pasienten selv rapporterte etter tre måneders behandling. Pasientene ble spurt om de følte seg generelt bedre siden behandlingen startet, og i så fall hvorvidt forbedringen var «liten», 25 %, «moderat», 50 %, «stor», 75 % eller «fullstendig kurert», 100 %. Pasienter som minimum rapporterte «moderat» (50 %) forbedring ble betraktet som respondere. De sekundære endepunktene for effekt inkluderte de undersøkende legenes evaluering av forbedringen. Skalaen de undersøkende legene brukte til vurderingen inkluderte kategoriene: «verre», «ingen endring», «rimelig god», «god», «meget god» og «svært god». En responder ble definert som en pasient vurdert til å ha minimum «god» respons sammenlignet med baseline. Videre ble profilen for tømmevolum over tre dager og behandlingens påvirkning på smerter og sterk vannlatingstrang vurdert som sekundære endepunkter. Påvirkningen på smerter og sterk vannlatingstrang ble evaluert via samme spørreskjema som det primære endepunktet, med en responder definert som en pasient med minst moderat (50 %) forbedring sammenlignet med baseline. I tillegg ble påvirkningen på smerter og sterk vannlatingstrang evaluert via en fempunkts skala, der en responder ble definert som en pasient med minst ettpunkts forbedring sammenlignet med baseline.
110 pasienter ble innmeldt og behandlet i tre måneder i den første av to svært sammenlignbare studier. En statistisk signifikant fordel med pentosanpolysulfatnatrium sammenlignet med placebo ble demonstrert over det primære endepunktet, pasientenes samlede egenvurdering av forbedring samt den undersøkende legens samlede evaluering. Videre ble det observert en tendens til bedre effekt med pentosanpolysulfatnatrium ifølge pasientenes egenvurdering av forbedringer når det gjaldt smerter og sterk vannlatingstrang, til tross for en avvikende effekt observert for vurderingen av sterk vannlatingstrang via skalaen. I tillegg ble det observert en positiv effekt på profilen for tømming, selv om de observerte forskjellene ikke var statistisk signifikante:
| pentosanpolysulfatnatrium | placebo | p-verdi | |
|---|---|---|---|
| Respondere basert på pasientens egenvurdering av generell forbedring |
28 % | 13 % | 0,04 |
| Respondere basert på undersøkernes vurdering av generell forbedring |
26 % | 11 % | 0,03 |
| Respondere for smerter og sterk vannlatingstrang |
|||
| Smerter (moderat / 50 % forbedring) | 27 % | 14 % | 0,08 |
| Smerteskala (ett punkts forbedring) | 46 % | 29 % | 0,07 |
| Sterk vannlatingstrang (moderat / 50 % forbedring) |
22 % | 11 % | 0,08 |
| Sterk vannlatingstrangskala (ettpunkts forbedring) |
39 % | 46 % | ns |
| Gjennomsnittlig reduksjon i smertescore fra baseline |
0,5 | 0,2 | ns |
| Endringer fra baseline i blæretømmingskarakteristikk |
|||
| Snittvolum per tømming (cc) | 9,8 | 7,6 | ns |
| Økning på ≥ 20 cc (% poeng) | 30 | 20 | ns |
| Totalt daglig urinvolum (cc) | +60 | -20 | ns |
| Tømminger per dag | -1 | -1 | ns |
| 3 færre tømminger per dag (%-poeng) | 32 | 24 | ns |
| Nokturi | -0,8 | -0,5 | ns |
I den andre av de to svært sammenlignbare studiene deltok 148 pasienter, og der ble det påvist en statistisk signifikant fordel med pentosanpolysulfatnatrium i forhold til placebo, ut fra pasientenes vurdering av generell forbedring i forhold til det primære endepunktet og undersøkernes vurdering av generell forbedring. Alle vurderinger gjaldt smerter og sterk vannlatingstrang. Det ble observert en tendens til bedre samleie med pentosanpolysulfatnatrium:
| pentosanpolysulfatnatrium | placebo | p-verdi | |
|---|---|---|---|
| Respondere basert på pasientens egenvurdering av generell forbedring |
32 % | 16 % | 0,01 |
| Respondere basert på undersøkernes vurdering av generell forbedring |
36 % | 15 % | 0,002 |
| Respondere for smerte og sterk vannlatingstrang |
|||
| Smerter (moderat / 50 % forbedring) | 38 % | 18 % | 0,005 |
| Smerteskala (ettpunkts forbedring) | 66 % | 51 % | 0,04 |
| Sterk vannlatingstrang (moderat / 50 % forbedring) |
30 % | 18 % | 0,04 |
| Respondere for smerter og sterk vannlatingstrang |
61 % | 43 % | 0,01 |
| Forbedret samleie | 31 % | 18 % | 0,06 |
| Endringer fra baseline tømmingsvolum | |||
| Snittvolum per tømming (cc) | +20,4 | -2,1 | ns |
| Økning på ≥ 20 cc (% poeng) | 40 | 24 | 0,02 |
| Totalt daglig urinvolum (cc) | +3 | -42 | ns |
Den fjerde studien fulgte et dobbeltblindet, «dobbel-dummy» multifaktorielt design, og evaluerte virkningen av pentosanpolysulfatnatrium og hydroksyzin i én studie. Pasientene ble randomisert til fire behandlingsgrupper, og ble behandlet i seks måneder, enten med 3 x 100 mg, pentosanpolysulfatnatrium, 1 x 50 mg hydroksyzin, begge de aktive behandlingene eller placebo. En responderanalyse basert på en pasientrapportert global responsvurdering (GRA – «Global Response Assessment») etter 24 uker med behandling ble definert som det primære endepunktet. GRA-vurderingen ble gjort med en syvpunkts sentrert skala, der pasientene kan vurdere global respons sammenlignet med baseline som markant verre, en del verre, litt verre, ingen endring, liten forbedring, moderat forbedring eller markant forbedring. Deltakere som rapporterte en av de to sistnevnte kategoriene ble definert som respondere på behandlingen. Sekundære utfallsmålinger inkluderte O’Leary-Sant ICs Symptom- and Problem Indeks, University of Wisconsin Symptom score, smerter/ubehag og sterk vannlatingstrang rapportert av pasienter og resultatet fra en døgnkontinuerlig blæretømmingsdagbok. Sammenligning av pasientene som mottok pentosanpolysulfatnatrium med pasientene som ikke mottok pentosanpolysulfatnatrium (enten alene eller i kombinasjon med hydroksyzin) viste ingen statistisk signifikant forskjell mellom de to gruppene. Det ble imidlertid observert bedre effekt for det primære endepunktet hos pasienter som ble behandlet med pentosanpolysulfatnatrium (enten alene eller i kombinasjon med hydroksyzin) (20 av 59, dvs. 34 %), sammenlignet med pasienter som ikke ble behandlet med pentosanpolysulfatnatrium, men som kanskje mottok hydroksyzin (11 av 62, dvs. 18 %, p0,064).
| pentosanpolysulfatnatrium | placebo | |
|---|---|---|
| Ant. randomiserte pasienter | 59 | 62 |
| Ant. respondere (%) | 20 (34) | 11 (18) |
| Data for antall fullførte sekundære endepunkter (%) | 49 (83) | 47 (76) |
| Gjennomsnittlig smerte-score ± SD (0–9) | -1,2 ± 1,9 | -0,7 ± 1,8 |
| Gjennomsnittlig sterk vannlatingstrang-score ± SD (0–9) |
-1,2 ± 1,6 | -0,9 ± 1,6 |
| Gjennomsnittlig døgnfrekvens ± SD | -0,7 ± 4,8 | -0,9 ± 6,3 |
| Gjennomsnittlig IC-symptomindeks ± SD (0–20) | -2,6 ± 3,4 | -1,7 ± 3,5 |
| Gjennomsnittlig IC-problemindeks ± SD (0–16) | -2,6 ± 3,5 | -1,9 ± 2,8 |
| Gjenomsnittlig Wisconsin IC-score ± SD (0–42) | -6,2 ± 8,9 | -6,7 ± 8,2 |
En samlet analyse av dataene som beskrives ovenfor fra placebokontrollerte kliniske studier ble gjort for å evaluere hvorvidt pasienter som tok pentosanpolysulfatnatrium peroralt hadde en tydelig fordel av behandlingen. Denne samlede analysen viste at prosentvis andel av pasienter som responderte på behandling med pentosanpolysulfatnatrium og rapporterte en klinisk relevant forbedring i deres egen totalvurdering av smerter og sterk vannlatingstrang var omtrent dobbelt så høy sammenlignet med de respektive rater for respondere som fikk placebo:
| pentosanpolysulfatnatrium | placebo | |
|---|---|---|
| GRA (95 % CI) |
33,0 % (27,1 % – 39,4 %) |
15,8 % (11,6 % – 21,2 %) |
| Smerter (95 % CI) |
32,7 % (26,0 % – 40,3 %) |
14,2 % (9,6 % – 20,6 %) |
| Sterk vannlatingstrang (95 % CI) |
27,4 % (21,1 % – 34,8 %) |
14,2 % (9,6 % – 20,6 %) |
5.2 Farmakokinetyka
Absorpsjon
Mindre enn 10 % av peroralt administrert pentosanpolysulfatnatrium absorberes langsomt fra mageog tarmkanalen, og er tilgjengelig i kretsløpet i form av uendret pentosanpolysulfatnatrium eller dets metabolitter. Alle studier beskriver svært lav systemisk tilgjengelighet av uendret pentosanpolysulfatnatrium etter oral administrasjon. Totalt er den rapporterte systemiske biotilgjengeligheten etter peroral administrasjon av pentosanpolysulfatnatrium under 1 %.
Distribusjon
Hos friske frivillige deltakere resulterte én parenteral administrering av radioaktivt merket pentosanpolysulfatnatrium til et progressivt opptak av total radioaktivitet i leveren, milten og nyrene (50 minutter etter 1 mg/kg, intravenøst: 60 % av dosen i leveren, 7,7 % i milten; tre timer etter dosering: 60 % i leveren pluss milten og 13 % i blæren).
Biotransformasjon
Pentosanpolysulfatnatrium metaboliseres i stor grad via desulfatering i leveren og milten og depolymerisering i nyrene.
Eliminasjon
Den tilsynelatende halveringstiden til pentosanpolysulfatnatrium i plasma avhenger av administrasjonsveien. Selv om pentosanpolysulfatnatrium elimineres raskt fra sirkulasjon ved intravenøs administrasjon, er den tilsynelatende halveringstiden i plasma etter peroral administrasjon i området 24–34 timer. Følgelig er peroral administrasjon av pentosanpolysulfatnatrium tre ganger daglig forventet å føre til akkumulering av pentosanpolysulfatnatrium over de første syv dagene med administrasjon (akkumulasjonsfaktor 5–6,7).
Etter peroral administrasjon skilles hovedsakelig ikke-absorbert pentosanpolysulfatnatrium ut i uendret form via avføringen. Ca. 6 % av den administrerte dosen med pentosanpolysulfatnatrium ble skilt ut via urinen etter desulfatering og depolymerisering.
5.3 Przedkliniczne dane o bezpieczeństwie
Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet eller langsiktig karsinogenitet.
Pentosanpolysulfatnatriums effekt på reproduksjons- og utviklingstoksisitet har ikke blitt undersøkt.
6.1 Substancje pomocnicze
Kapselinnhold
Cellulose, mikrokrystallinsk
Magnesiumstearat
Kapselskall
Gelatin
Titandioksid (E171)
6.2 Niezgodności farmaceutyczne
Ikke relevant.
6.3 Okres ważności
Flaske:
5 år.
Etter første åpning: brukes innen 45 dager.
Blisterpakning:
21 måneder.
6.4 Specjalne środki ostrożności podczas przechowywania
Flaske:
Hold flasken tett lukket, for å beskytte mot fuktighet.
For oppbevaringsbetingelser etter anbrudd av flasken, se pkt. 6.3.
Blisterpakning:
Oppbevares ved høyst 30 °C.
6.5 Rodzaj i zawartość opakowania
HDPE-flaske med 90 kapsler med barnesikret lukkeanordning laget av PP.
HDPE-flaske med 100 kapsler med barnesikret lukkeanordning laget av PP.
Blisterpakning av PVC/Aclar-aluminium med 90 (9x10) kapsler
Flaske:
Pakningsstørrelse: 90 kapsler eller 300 (3 flasker x 100) kapsler.
Blisterpakning:
Pakningsstørrelse: 90 kapsler.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
6.6 Specjalne środki ostrożności dotyczące usuwania
Ingen spesielle forholdsregler.
7. Podmiot odpowiedzialny
bene-Arzneimittel GmbH
Herterichstrasse 1-3
D-81479 München
tlf: ++49 (0) 89 / 7 49 87-0
faks: ++49 (0) 89 / 7 49 87-142
e-post: [email protected]
8. Numer pozwolenia
EU/1/17/1189/001
EU/1/17/1189/002
EU/1/17/1189/003
9. Data wydania lub przedłużenia pozwolenia
Dato for første markedsføringstillatelse: 02 juni 2017
Dato for siste fornyelse: 11 januar 2022
10. Data zatwierdzenia lub aktualizacji tekstu
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu VEDLEGG II
A. TILVIRKER(E) ANSVARLIG FOR BATCH RELEASE
B. VILKÅR ELLER RESTRIKSJONER VEDRØRENDE LEVERANSE OG BRUK
C. ANDRE VILKÅR OG KRAV TIL MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
D. VILKÅR ELLER RESTRIKSJONER VEDRØRENDE SIKKER OG EFFEKTIV BRUK AV LEGEMIDLET
A. TILVIRKER(E) ANSVARLIG FOR BATCH RELEASE
Navn og adresse til tilvirker(e) ansvarlig for batch release
bene-Arzneimittel GmbH
Herterichstr. 1-3
81479 Munich
TYSKLAND
B. VILKÅR ELLER RESTRIKSJONER VEDRØRENDE LEVERANSE OG BRUK
Legemiddel underlagt reseptplikt.
C. ANDRE VILKÅR OG KRAV TIL MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
- Periodiske sikkerhetsoppdateringsrapporter (PSUR-er)
Kravene for innsendelse av periodiske sikkerhetsoppdateringsrapporter (PSUR-er) for dette legemidlet er angitt i EURD-listen (European Union Reference Date list), som gjort rede for i Artikkel 107c(7) av direktiv 2001/83/EF og i enhver oppdatering av EURD-listen som publiseres på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency).
D. VILKÅR ELLER RESTRIKSJONER VEDRØRENDE SIKKER OG EFFEKTIV BRUK AV LEGEMIDLET
- Risikohåndteringsplan (RMP)
Innehaver av markedsføringstillatelsen skal gjennomføre de nødvendige aktiviteter og intervensjoner vedrørende legemiddelovervåkning spesifisert i godkjent RMP presentert i Modul 1.8.2 i markedsføringstillatelsen samt enhver godkjent påfølgende oppdatering av RMP.
En oppdatert RMP skal sendes inn:
- på forespørsel fra Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency);
- når risikohåndteringssystemet er modifisert, spesielt som resultat av at det fremkommer ny informasjon som kan lede til en betydelig endring i nytte/risiko profilen eller som resultat av at en viktig milepel (legemiddelovervåkning eller risikominimering) er nådd.
VEDLEGG III MERKING OG PAKNINGSVEDLEGG
A. MERKING
OPPLYSNINGER SOM SKAL ANGIS PÅ YTRE EMBALLASJE
ESKE FOR FLASKE